Jon Fosse Dikt

Ta et dykk inn i ordets kunst med Jon Fosse! Vi inviterer deg til en unik litterær reise hvor du vil møte alt fra de stødige versene i ‘Stein Til Stein’ til Fosses mest berømte dikt, og selvfølgelig, de lidenskapelige uttrykkene av kjærlighet. Jon Fosse, kjent for sin evne til å skape dyp mening med minimalistisk språk, åpner en verden der hvert ord veier sitt i gull.

Utforsk denne samlingen og la deg rive med av de forskjellige følelsene som vibrerer gjennom linjene. Og husk, om du støter på et dikt som treffer en spesiell streng i hjertet ditt, er det bare å klikke på knappen under for å gjøre ordene til dine egne. Lett som en pust i vinden!

Gjør deg klar for en opplevelse som berører både hjerte og sinn, hvor Jon Fosses ord vever sammen det kjente med det uutforskede. Er du klar til å finne diktet som venter på å bli en del av din historie?

Category Navigation
Poem Display
Hvor hav møter himmel, der stillheten bryter bølgen, finnes en visdom så gammel.
I de dype skogers ensomhet, under tynne lag av tåke, hvisker trærne om fortiden.
Månen stiger, kald og klar, speiler seg i stille vann, veileder de søkende hjem.
Blant bølger av tid, i drømmenes hav, svømmer minner om deg.
Gjennom vintertåkens slør, en sti av glemt løfte, fører hvert skritt nærmere deg.
Når natten faller på, og alt det kjente forsvinner, står stjernenes sang klart.
Under overflaten av det rolige havet, der mørket holder hemmeligheter, danser sjelene i det skjulte.
Langs stier hvor tiden står stille, blant hviskende vind, finner vi spor av våre drømmer.
I skumringens siste lys, der dagen og natten møtes, finner vi en stille samtale.
Mellom gamle vegger, hvor ekkoet av fortiden lever, hvisker huset våre navn.

Jon Fosse Dikt Stein Til Stein

Stein til stein, en vegg mot verden, stille står den, utholder tidens test.
Ved foten av fjellet, der stein møter jord, et fundament så sterkt.
Hver stein en historie, lag på lag, som årstider de skifter, står fast.
Under vekten av stein, i det skjulte, ligger drømmer trygt begravet, men ikke glemt.
Murer bygges, stein for stein, en beskyttelse, et fengsel, begrensning og frihet så nær.
Steiner strødd langs stien, tråkker over, under, mellom, en vei frem tegnet i grus.
I stillheten av grå morgen, steiner badet i tåke, hvert åndedrag et ekko.
Langs elvens bredde, steiner glatt av tidens strøm, gamle voktere av strømmende visdom.
Fra stein til stein, kaster barnet hopp, i hver en klang en ny begynnelse.
Over eldgamle broer, hvor steiner bærer århundrer, skrittene våre binder oss til fortiden.

Jon Fosse Mest Kjente Dikt

Langs den gamle veien, der ordene falmer, synger stillheten våre sanger.
Når lyset bryter gjennom skyene, et øyeblikk klarhet, i alt det uklare.
I nattens stille timer, finner vi ord som ikke tørkes bort, skrevet i hjertets dype vann.
Under stjernenes gamle lys, vandrer vi sammen, to sjeler, ett skritt.
Ved sjøens ende, der bølgene bryter, finner vi begynnelsen på alt.
Mellom linjene i en gammel bok, der fortid møter nåtid, lever ordene videre, evig unge.
Over åsene, under himmelen, i landet der drømmer fødes, går vi sammen, hånd i hånd.
Hver morgen en ny side, livet skriver seg selv, ord for ord, dag for dag.
I vinterens kalde favn, der alt synes å sove, spirer håpet stille, usett.
Ved elvens ro, der strømmen tar oss med, lærer vi å flyte, ikke kamp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *