Trygve Skaug Dikt Begravelse

I denne samlingen presenterer vi et utvalg av dikt av Trygve Skaug som passer spesielt godt til begravelser. Trygve Skaugs evne til å fange både det melankolske og det oppmuntrende i sine tekster gjør hans dikt særlig passende for å hedre og minnes en kjær.

Her finner du alt fra stille, ettertenksomme vers til dikt som kanskje kan trekke på smilebåndet – for selv i de tungeste stunder, kan et lite lys av humor og varme skinne gjennom. Det er tross alt lov å le litt, selv på en begravelse, hvis det minner oss om de lyse øyeblikkene vi delte med den som har gått bort.

Hvert dikt kommer med en «Kopier»-knapp plassert tydelig under teksten. Du kan enkelt kopiere og dele diktet videre, enten det er i en tale, et minneskrift, eller kanskje som en personlig påminnelse om styrken i de ordene som traff hjertet. Så føl deg fri til å bla gjennom, lese og velge det diktet som best uttrykker dine følelser eller minnene om den du vil hedre.

Category Navigation Poem Display
I stillheten etter stormen, finner vi trøst i vissheten om at du fant din fred.
Når solen går ned, og himmelen farges i minne, bærer vi ditt lys videre.
I hvert et blad som faller, ser vi skjønnheten i et levd liv, og minnene som aldri visner.
Stjernene over oss, lyser opp veien du gikk, og minner oss på hvor du er nå.
Blant tusenfryd og timian, fant du ro, i naturens evige favn.
Med hvert vindpust, hvisker skogen ditt navn, og vi lytter, finner trøst.
I det fjerne, mot horisonten, seiler dine drømmer videre, på himmelens brede lerret.
Din latter, som bølger mot strand, vil alltid resonere i hjertene våre, en sang som aldri ender.
Gjennom tårenes slør, ser vi klart ditt smil, som lyser sterkere enn solen.
I hver vårblomst som springer ut, ser vi gjenklangen av ditt vesen, evig ung, alltid fri.
Når vinden hvisker gjennom trærne, bærer den med seg ordene du ga oss, visdom som lever videre.
Hver gang vi ser opp mot himmelen, minner de skiftende skyene oss om, forandringens skjønnhet, som du lærte oss.
Under månens blide lys, føler vi din tilstedeværelse, som en varm og trøstende omfavnelse.
I de rolige stundene ved vannet, hvor bølgene bryter sakte, hører vi ekkoet av dine ord.
Når frosten tegner kunst på vinduet, minner det oss om din evne, til å finne skjønnhet i alt.
Som blomstene du elsket så høyt, vokser minnet om deg, sterkt og vakkert i våre hjerter.
Din visdom, som et fyrtårn, leder oss fortsatt, i mørket, mot tryggere farvann.
Hvert fotspor i sanden, en del av din reise, som vi nå følger med respekt og kjærlighet.
I dypet av natten, i stillheten, finner vi styrke i minnene om deg, som stjerner som veileder oss hjem.
Med hver soloppgang, minner lyset oss om ditt håp, som fortsatt brenner klart i oss alle.
Category Navigation

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *