Advent Dikt
Her på denne siden har vi samlet en rekke adventsdikt som lyser opp den mørke vintertiden med ord så varme at selv desemberkulden må vike. Enten du er i humør for å feire den første søndagen i advent, eller du ønsker å telle ned lysene med Inger Hagerup, vil du finne et dikt her som passer til stemningen. Og ikke bekymre deg, fra første til fjerde advent har vi dikt som dekker hver søndag, så du kan holde varmen med poesiens flamme hele veien til jul.
Med et enkelt klikk kan du kopiere diktet som fanger hjertet ditt, akkurat som adventstiden fanger vår forventning om det som kommer. Så len deg tilbake og la oss tenne et lys for poesiens magi, og kanskje, bare kanskje, vil disse ordene også tenne et lys i din adventstid. Hvem vet? I verden av dikt er alt mulig, og hver søndag i advent er en ny sjanse til å bli overrasket.
Adventstid, når håp og lys,
bryter gjennom vinterens is.
Stjerner tennes i mørke natt,
bringer glede, med gammel kraft.
Fire lys langs vintervei,
hver flamme et løfte, ei.
Advent, ventetidens sang,
fyller hjertet med varm klang.
Første lys, vi tenner det for fred,
for håp om bedre tider med.
Advent bringer et bud om ro,
i hvert et hjem, hvor kjærlighet kan gro.
Tenn et lys for glede nå,
adventstid skal mørket slå.
La hver flamme bære håp,
mot det nye året ta et løp.
Når andre lys blir tent med flid,
sprer det kjærlighetens blid.
Advent, tid for å reflektere,
over alt det gode vi ønsker å verne.
Tredje lys, for glede står,
mot julen vi sammen går.
I hvert et hjørne, i hver en krok,
fyller adventstid med varme nok.
Det fjerde lys, vi tenner for fred,
for håp om at alt godt skal skje.
Advent er her, med lys og sang,
fyller våre kvelder med varm klang.
Adventstiden, lysenes fest,
hver flamme bærer et håpets gest.
I denne tid, vi stanser opp,
ser mot himmelen med takknemlig kropp.
Med hvert et lys, en stille bønn,
om fred på jord, en ny sesongs lønn.
Advent, en tid for å tenke på,
de små gleder, som i hjertet vårt står.
Adventstid, med håp om lys og fred,
hver dag vi nærmer oss, med stille skred.
Julens budskap snart skal skinne klart,
i hvert et hjem, hvor godt vi har det, spart.
Første Søndag I Advent Dikt
Første lys vi tenner nå,
for håp som i mørket står.
Adventstid er her igjen,
fyller våre hjerter med sin glød.
I advent, det første lys,
tennes i mørke, bryter is.
Et lys for fred, et håp om mer,
julens tid er snart her.
Første søndag i advent,
et lys alene, håpets venn.
I stillhetens kloster går vi inn,
for å finne fred, i hjertets dyp.
Med ett lys på staken klar,
vi starter reisen, år for år.
Første søndag, en flamme ny,
bringer varme, i vinternattens ky.
Adventslys, det første brent,
et tegn på håp, hvor fred er tent.
Når mørket faller på, den første gang,
vi husker på, et lys skal vare lang.
Første søndag, lysets barn,
i denne stund, står verden varm.
Fra nord til sør, fra øst til vest,
adventstid er menneskets fest.
Et enkelt lys, mot mørket står,
symbol på håp, i vinterår.
Første søndag i advent,
en tid for ro, en tid som er sendt.
Når første lys tennes i kveld,
det bærer med seg en fredens veld.
Adventstidens aller første tegn,
et håp om lys, om verden segn.
I advent, vi tenner lys for fred,
første søndag, med håp i vårt led.
Et stille øyeblikk i vintertid,
en glød av varme, en hjerteblid.
Det første lys i mørketid,
et symbol på håp, i evig strid.
Første advent, vi står sammen nå,
ser mot julen, i vinterns glå.
Tenn Lys Advent Dikt
Tenn et lys for håp i natt,
la det brenne klart og satt.
Gjennom vinter, gjennom vind,
håpets lys vi sammen finn.
Med ett lys, så stillhet brytes,
i mørkets tid, hvor freden lytes.
Tenn det for de kjærlige stunder,
hvor håp og glede overvinner all’ under.
Når vi tenner et lys i kveld,
det står som et symbol på et varmere fel.
Advent, med lysene sine så små,
leder oss frem mot julen, så nå.
Fire lys, en etter en,
adventstid, for fred vi hen.
Tenn lysene, ett for tro,
hver flamme bærer håpet, så små.
Lysene tennes, en klarere vei,
hver flamme med bud om glede, se!
I advent, vi venter og ser,
hvordan hvert lys, mørket ler.
Tenn et lys for kjærlighet,
i hjertets rom, hvor vinter møtt.
Hvert lite lys, en varme gir,
gjennom kalde dager, i sammen vir.
I advent, vi tennes lys for fred,
hver flamme et håp om mer enn sed.
La lysenes kraft vår verden fylle,
og hjertene våre med varme smylle.
Tenn lys! Ett for hver som lever,
for alle hjerter som enda krever.
Et lys for dem som veien mistet,
i advent, der håpet sistet.
Med hvert lys i advent, en sti vi bane,
for tanker og drømmer, i vinters mane.
Tenn et lys, la det skinne klart,
et symbol på håp, i vinternattens fart.
Tenn et lys og se det brinne,
for håp, for fred, i mørkets minne.
La hver lille flamme være et tegn,
på kjærlighetens seier, gjennom adventsregn.
Advent Dikt Inger Hagerup
Advent kommer stille inn,
med ord som hvisker i vinterns vind.
Inger Hagerup ville skrevet så,
om håp som spirer fra alt det små.
Fire lys i mørket brenner,
hver med budskap som oss kjenner.
Fra Inger, en linje klar og kjær,
«La hvert lys bære håpet nær.»
Et lys for fred, et lys for tro,
i Inger Hagerups ord, vi finner ro.
Adventstid fylt med poesiens makt,
hvert vers, et skritt i vinterns natt.
Med et hjerte for vers, og kjærlighetens røst,
Inger ville sagt, «Gled en hver gjest!»
Advent er her, med lys og sang,
i hvert et dikt, et håp så lang.
«Tenn lys!» et dikt, så kjent og kjært,
fra Hagerup, det har vi lært.
I advent, vi teller ned,
med poesi som sprer seg bred.
Lysenes spill i mørkets flom,
Inger ville skrevet om glede som kom.
Advent, en tid for stillhet og bønn,
i hvert et ord, en nyttårs lønn.
«Håpets lys, så skjørt, så blidt,»
Inger kunne sagt i adventstid.
Med verseføtter lett og rask,
hun leder oss gjennom vintertask.
Fra en poet, hvis ord var gaver,
Inger Hagerups vers om savner og laver.
I advent, vi minnes de søte stunder,
hun tegnet med ord som brøt all’ vinterens bunder.
Adventsnattens himmel, så klar og vid,
kunne inspirert Inger til å skrive om strid
mellom mørke og lys, mellom natt og dag,
i vers som fanger, med hvert et slag.
«Se adventstiden, den er nær,»
Inger Hagerup kunne fortalt oss mer.
Om lys som vinner over mørke hver gang,
i dikt som synger, med himmelsk klang.
Fjärde Advent Dikt
På fjerde advent, vi tenner det siste lys,
en flamme for fred, som himmelen vis.
Snart er julen her, i hvert et hjem,
adventstiden slutter, men håpet lever frem.
Det fjerde lys brenner sterkt i kveld,
bringer med seg glede, og en verden så snell.
Adventstidens siste søndag er her,
en tid for familie, nærhet så kjær.
Fire lys har vi tent med glede,
fjerde lys for kjærlighet som ikke vil vende.
Advent nærmer seg nå sin slutt,
men håpets flamme i oss alltid brenner ut.
Fjerde advent, en tid for å reflektere,
over det som var, og det som skal komme mere.
Tenn lysene, fire i tall,
la dem skinne, over fjell og dal.
På denne dagen, den siste advent,
vi tenner det fjerde lys, som en eldgammel hend.
La oss samles rundt lysenes skjær,
i fellesskap, håp og kjærlighet så nær.
I fjerde ukes advent, lysene klar,
vi ser tilbake på en tid både fin og rar.
Nå nærmer julen seg, snart på vår dør,
lysene brenner, for fred på vår jord.
Det siste lys i advent vi tenner,
en tid for fred, som hver sjel seg innprenter.
Fjerde advent, en stille kveld,
i hjertets dybde finner vi en ny fortell.
Fjerde lys, et symbol på håp og vent,
i adventstidens siste moment.
La oss minnes og holde fast,
ved de verdier som julen har kast.
Snart julen banker på vår port,
og fjerde lys det lyser stort.
Med fred og håp, med glede ny,
la oss feire denne tid, så skjønt og bly.
Adventstidens fjerde og siste lys,
bringer med seg en dypere vis.
Når vi nå venter på den lyse fest,
husk kjærligheten, som er altets best.
Første Advent Dikt
Når første lys tennes, en flamme så klar,
starter advent, med håp om et nytt år.
I mørkets tid, det første lys vil lede,
mot en tid fylt av glede, som vi alle trenger.
Første søndag i advent, en stjerne tenner,
et lys for fred, som hjertene våre kjenner.
I denne ventetid, vi samles og ser,
mot lyset som leder oss, år etter år, mer og mer.
I adventens første uke, med et lys så mildt,
vi starter nedtellingen, med hjerte fylt av smil.
La hver flamme lyse opp, i hver en krok,
som en varm omfavnelse, i vinterens sjok.
Første lys vi tenner nå, for håp og for tro,
at verden skal bli bedre, vi ikke står ro.
I adventstiden, vi reflekterer og ber,
om en jul fylt av kjærlighet, mer enn det var før.
Advent, advent, et lys blir tent,
første søndag er sendt.
Et lys for håpet i mørke tider,
sammen skal vi disse dager bide.
Med adventstidens første flakkende lys,
et håp om fred, fra nordisk is.
La oss tenne dette lys i kveld,
for å lyse opp vår lille verden så kjær.
Det første adventslys, så skjønt det brenner,
i mørke vinterkvelder, det håpet styrker.
Fra nord til sør, fra øst til vest,
i stille stunder, kjærligheten fest.
Første advent, når lysenes dans begynner,
hver flamme et skritt mot julen som vinner.
Gjennom frost og gjennom snø,
lyser veien for små og for de som stø.
Når første lys i advent blir tent,
det bringer et bud om en tid som er hend.
La oss feire denne stunden med lys,
som bærer håp om en verden, om noe vis.
Adventens første lys, det lyser opp,
i hver en stue, i hver en kropp.
En flamme for fred, for håp, for liv,
i denne kjærlighetens og forventningens tiv.
2 Søndag I Advent Dikt
Det andre lys vi tenner nå,
med håp om fred, i hjertet så.
Advent bringer tid for ro,
en stund for ettertanke, og for å tro.
To lys skinner klart i mørketid,
symbol på håp som aldri vil gli.
Den andre søndag i advent,
vi samles rundt, med lys som er tent.
På denne andre søndagen vi ser,
to lys som brenner, for fred på vår jord.
Adventstiden, en tid for glede og sang,
en tid hvor vi sammen, venter så lang.
To lys i mørket, som en guide så klar,
leder oss gjennom advent, år etter år.
Med glede vi venter på julens fest,
mens vi nyter roen, og gir vårt beste.
Når det andre lyset tennes med flid,
sprer det varme i vinterens tid.
Advent, en tid for familie og venner,
hvor vi sammen skaper minner som varer evig.
I advent, med to lys tent,
føler vi julenærvær hvert øyeblikk som er sendt.
La oss feire denne tiden med håp og med glede,
og dele vårt lys med alle som trenger.
To lys, to flammer av håp og tro,
i adventstiden, de leder oss så.
Mot en tid fylt av glede, mot en fest så stor,
hvor vi sammen feirer, langt fra frostens mor.
Med hvert lys som tennes i advent,
en flamme av kjærlighet, sent og hent.
Den andre søndag bringer mer lys,
vi teller ned, til julen er vis.
Adventstiden, med to lys så skjønn,
vi reflekterer over livet, og det som er ønn.
Hver flamme en påminnelse om tidens gang,
og kjærligheten som holder oss sammen, år etter år, så lang.
Det andre adventslys tennes i kveld,
et symbol på håp, for hver eneste sjel.
La oss bringe lys inn i hverandres liv,
og feire denne tiden, med en ånd så blid.
3 Søndag I Advent Dikt
Tre lys er tent, advent snart endt,
håp, fred og glede, hvert lys representerer.
I denne mørke tid, lyser de opp vårt sinn,
bringer oss nærmere julen, som vi alle elsker.
Med tre lys på kransen, julen den danser,
nærmere dag for dag i denne desember.
Adventstiden, en tid for å elske og føle,
at julen er mer enn gaver – det er en livets køye.
Tre lys i mørket brenner så klart,
hver flamme en historie, en del av vår ferd.
På denne tredje advent, vi reflekterer og ser,
på de små tingene som gjør livet verdt å leve mer.
Det tredje lyset tent med håp om glede,
en flamme som styrker, som ikke vil vede.
Julens budskap nærmer seg stille,
i våre hjerter finner det sin plass, sin ville.
Når det tredje lys tennes, det lyser opp vår tro,
på julens mirakler, på et nytt år med ro.
I adventstid vi samles, feirer med sang,
for julen den kommer, den venter ikke lang.
Tre lys for advent, vi teller dem ned,
hver søndag en fest, en ny glede bred.
På denne tredje, vi stanser opp og ser,
hvordan lysenes magi kan bringe oss mer.
Det tredje lys lyser sterkere enn før,
leder oss nærmere julens dør.
Med håp om glede, med ønske om fred,
la oss ta vare på hverandre, nå i denne adventsled.
Advent, advent, tre lys er tent,
de bærer bud om en tid som er pent.
Julen den nærmer seg hvert et hjem,
med tre lys i advent, vi feirer dem.
Tre små flammer, i vinternattens kalde favn,
hvert et lys med sin egen varme navn.
På tredje søndag i advent, vi ser frem,
mot en jul fylt med kjærlighet, i hvert et hjem.
Med adventstidens tredje lys i kveld,
et håp om en jul fylt med alt som er gjevt.
La oss dele denne tiden med glede og sang,
og huske på at julens budskap er lang.