Dikt Om Å Miste Noen Man Er Glad I

Å miste noen man er glad i, er en av de vanskeligste opplevelsene vi kan gå gjennom. Likevel har vi samlet en rekke dikt som tar for seg nettopp dette temaet – alt fra de dypeste og mest følsomme til de som kanskje kan gi et lite smil midt i sorgen. Her finner du poesi som kan speile de tankene og følelsene du bærer på, og kanskje gi litt trøst i tunge stunder.

Uansett om du leter etter noen ord som beskriver savnet etter en kjære, eller om du ønsker et dikt som gir et lite glimt av håp, kan du enkelt kopiere diktet du liker ved å trykke på knappen under hvert dikt. Kanskje finner du noe som treffer rett i hjertet – eller noe som føles som en liten klem gjennom ordene.

Og husk, selv når livet gjør vondt og savnet føles stort, er det lov å smile litt innimellom. Kanskje disse diktene kan hjelpe med akkurat det.

Category Navigation
Poem Display
I stillheten etter stormen, finner vi trøst i vissheten om at du fant din fred.
Minnene dine lyser i mørket, en flamme som aldri slukker, selv om du ikke er her.
Hjertet mitt bærer ditt navn, selv om verden er forandret, vil du alltid være en del av meg.
Du er borte, men ikke glemt, i vinden hører jeg stemmen din, i regnet ser jeg tårene mine.
Savnet er en stille gjest, som sitter ved min side, når natten faller på.
Tiden leger ikke alle sår, men den gir meg styrke til å huske, uten at det gjør så vondt.
Dine fotspor er ikke lenger her, men de finnes i mitt hjerte, der vil de aldri forsvinne.
Selv om vi ikke lenger går sammen, vil vi alltid møtes i drømmene mine, der finnes du, som før.
Jeg ser deg i stjernene om natten, de hvisker at du er der, og at du alltid vil passe på.
Du er borte fra denne verden, men aldri borte fra hjertet mitt, der er du evig nær.
I savnet finnes en visshet, om at vi en dag skal møtes igjen, der ingen tårer faller mer.
Hver solnedgang minner meg om deg, en slutt, men også en ny begynnelse, i en verden hvor vi en dag møtes igjen.
Savnet er stort, men minnene større, du lever videre i alt det vakre, som vi delte sammen.
Selv om tiden går, vil jeg alltid bære med meg de øyeblikkene vi delte.
Sorgen er en elv som flyter sakte, men minnene dine er som broer, som fører meg tilbake til deg.
Du har gått bort, men kjærligheten blir, som et evig bål som brenner, lyser opp de mørkeste dagene.
I hjertet mitt er det et rom, reservert kun for deg, der vil du alltid være velkommen.
Vi sa farvel for siste gang, men i minnene mine vil du aldri forsvinne, der er du alltid til stede.
Du gikk foran, men jeg følger etter, vi møtes igjen, der stien ender, til da lever du i tankene mine.
Tiden har tatt deg fra meg, men kjærligheten vil aldri forsvinne, den lever videre, som et evig ekko.
Category Navigation