Dikt Om Vår: Det beste av hvert øyeblikk | Ideer og ulike dikt

Våren er endelig her, og med den våkner naturen til liv etter en lang vinters dvale. I denne samlingen vil du finne et rikt utvalg av dikt om våren som feirer alt fra de første solstrålene som tiner bort snøen, til de små barnas glede over å hoppe i vanndammer. Vi har samlet verker fra noen av de mest elskede poetene, som Karin Boye og Hans Børli, og du vil også finne morsomme vers som garantert gir deg vårfølelsen uansett hvor kaldt det er utenfor.

Fra dikt som rimer om våren til de som bare maler vakre bilder av årstiden med sine ord, har vi noe for enhver smak. Disse diktene spenner fra de nostalgiske norske versene om våren til de som barna vil elsitte og resitere. Og ikke glem, hvis et dikt fanger hjertet ditt, kan du enkelt kopiere det med et klikk på knappen under hvert dikt.

Så, mens du kanskje fortsatt finner et strødd blad eller to som ikke har fått med seg at vinteren er over, kan du lene deg tilbake og la vårens poesi fylle rommet. Og hvem vet, kanskje du blir inspirert til å skrive et par linjer om våren selv? La oss håpe at dine poetiske evner er bedre enn din evne til å forutsi norsk vær!

Category Navigation

Dikt Om Våren For Barn Dikt Om Våren Karin Boye Norske Dikt Om Våren Dikt Om Våren Rim Hans Børli Dikt Om Våren Kjente Dikt Om Våren Morsomt Dikt Om Våren Vakkert Dikt Om Våren

Poem Display

Våren danser inn med lette skritt, farger sprer seg raskt i hver en kritt. Knopper brister, livet vekkes til, etter vinterens lange, stille spill.

Solen smyger seg forsiktig frem, varmer jordens frosne lem. Små grønne spirer titter opp, fyller hver en mørk og tom kropp.

Vårens første blomst, en lysende flamme, bryter stillheten med et fargegamme. Hjertet fylles med nytt håp og drøm, i vårskogens vakre, ubrutte strøm.

Et teppe av blåveis under trærne bredt, en himmel så klar, så vidunderlig lett. Våren er en gave, et livets fest, som maler verden på sitt aller best.

Fuglesang fyller luften, et kor av glede, spiller på strenger av lyse vevde. Hver note en jubel, hver trill en sang, om livet som vender tilbake gang på gang.

Fra dypet av jorden, en stille kraft, våren bringer fornyelse, med mildhet saft. Alt som var dødt, blir til liv igjen, naturens syklus, et evig len.

Løvetann i grøfta, en solens sønn, sprenger seg opp med kraft og bønn. Ingen kan stoppe vårens makt, som gir liv til verden med stor prakt.

Når isen smelter og bekken bruser, våren viser sin kraft, mens den rusler og tusler. Alt vekkes til liv, hver krok og kran, i et landskap som var hvitt, nå fullt av farger igjen.

Hestehov ved veikanten, en lykkebringer så stor, med gule kroner, vårens fargeflor. Hver blomst et symbol på håp og liv, naturens evige, fortryllende motiv.

Gjennom skogens stille sus, trærne klær seg naken, uten blus. Knopper brister, løvet spretter ut, våren er her, det er ingen tvil, intet men, intet kut.

Dikt Om Våren Karin Boye

Vårens luft er full av løfter, om nye dager fylt med lys og liv. Som Karin Boye en gang skrev, kommer håpet tilbake, stille som dugg på morgengrønt.

I det myke vårgresset finner vi spor, av vinterens flukt og sommerens komme. Med ord som Boye, feirer vi lyset, som vender tilbake, og fyller hjertene med varme.

Hver knopp som brister er et dikt, skrevet av naturen med Boyes finesse. En hyllest til våren, til livet som gjenoppstår, og til dagene som strekker seg mot solen.

Blant tusenfryd og blåveis’ blå, vandrer vi i Boyes fotspor. Med ord som vever magi, føler vi igjen, den søte rusen av vår i luften, så klar og ren.

Fra dypet av vintersøvnen våkner skogen, kledd i lysere grønt, et levende bånd. Boye ville ha skrevet om hvert løv, hver blomst, som symboler på livets uendelige dans.

Lytt til vårens symfoni, i fuglenes kvitter, og vinden som hvisker gjennom trærne. Karin Boye fanget essensen av denne musikken, i dikt som synger om håp og nye begynnelser.

Våren kommer stille, som Boyes vers, med en ro som beroliger det mest urolige sinn. La oss vandre gjennom versene hennes, som leder oss gjennom årstidens skjønnhet og minner.

Under vårsolens milde blikk, blomstrer verden, en scene så velkjent fra Boyes poesi. Hver blad og blomst en stille ode, til de dagene som sakte men sikkert bringer oss mot sommer.

La oss feire våren, som Boye gjorde, med ord som maler bilder av dypet og vidunderet. For i hennes verden, er hver vår en ny fortelling, en fortelling om fornyelse, skjønnhet og gjenfødelse.

Når vinteren slipper sitt grep, og vårknoppene springer ut, minnes vi Boyes ord om styrke og håp. For i hver vårmorgen, i hver solstråle som bryter gjennom, finner vi trøst i vissheten om at alt begynner på nytt.

Dikt Om Våren Rim

Våren kommer, snøen smelter, se den renner, strømmer ned i bekker, glitrende som sølvpenner. Knoppene på trærne, se, de spretter, lover om en sommer, bedre enn noen vi har frettet.

Fra den kalde vinter kommer nå en endring, vår i luften, se, alt begynner å blanding. Blomster i grøfta, i skog hvor vi vandrer, gir oss et håp, i hjertene våre det lander.

Solen stiger høyere, varmer et frossent land, stråler ned på oss, med en mild og varm hånd. Fuglene synger, i trærne de slår seg ned, våren er her, bringer nytt liv med seg.

Blomstene blomstrer, de nikker i takt, i vinden som suser, har vinteren sagt farvel, det er fakt. Med en duft av vår, og nyklippet gress, lover naturen, uten stress.

Gjennom skog, over felt, under en himmel så blå, går vi sammen, på stier hvor bare våren kan gå. I luften, en duft av blomster så søte, en påminnelse om vinterens rømte.

Krokus og tulipan, de kappes om å være fin, i vårens hage, en eksplosjon av farge så inn. Vekker følelser, fra en lang vinters dvale, i vårens lys, hver blomst forteller en tale.

Små barn leker, i sølepytter de hopper, latteren klinger, mens vinterklærne vi bytter og shopper. Vårens komme, et kapittel så nytt, med barnelatter, hver dag litt mer fritt.

Hver morgen en gave, solen den skinner, på en himmel så klar, hvor mørke ikke lenger finner. Dagen vekker med sitt gyldne lys, en verden gjenfødt, rik og vis.

Vi venter på våren, gjennom storm og gjennom stille, hver dag den nærmer seg, til naturen med livet den vil fylle. Snart er den her, for å forvandle, for å skape, et mesterverk, i hver krok, hver eneste åpning, hver glippe.

Våren synger, i hver busk, i hver gren, et kor av liv, i hvert blad som en scene. Musikken stiger, fyller luften med sang, og vi, vi lytter, og våren den varer lang.

Hans Børli Dikt Om Våren

Våren bryter gjennom med en fløytes klarhet, I skogens ro finner vi trøst, en ny begynnelse i hvert skritt. Børli visste, under stjernene, alt vokser stille, så lytt til knoppene som springer ut, hver en klangfull liten vilje.

Når snøen smelter, hører vi Børlis ord, som bekker som rusler gjennom det gamle fjord. Vannet bærer vinterens siste sukk, og i vannspeilet skinner vårens første blikk.

I hver solstråle som treffer det fuktige mose, kan vi høre Børlis stemme i skogens dose. Våren kommer ikke med brask og bram, men stille som duggen som legger seg på vår stam.

Hans ord om våren, som flammer gjennom isen, en varmende trøst i det siste av vinterens prisen. Knopper brister i glede, for solen vinner frem, og vi, vi vandrer i skogene, i vårt vakre hjem.

Skogbunnen vekker til liv, under løv som faller, med Børlis ord i hjertet, våren vi omfavnar og kaller. Hver lille blomst en historie bærer, i skogens dype, stille ærer.

Fuglene synger høyere med Børlis dikt i sinnet, en melodi av liv, hvor nytt håp alltid er spiret. Vår er ikke bare en årstid, men en tilstand av sinn, hvor hver en tanke og følelse begynner på nytt og finn.

Under hver bjørk, der snøen rømmer, der finner vi Børlis drømmer. En verden ny, ren og klar, hvor hver spire er en verdens stjerneklar.

Langs elva der isen brister, Børli vandrer med oss, blant kvister. Hans vers om våren, en elv av ord, tar oss med på reise til et nyoppdaget nord.

Se hvordan skogen åpner sin favn, i vårens tid, med Børlis navn. Hver gren, hver kvist, hver nyutsprungne blad, synger om styrke, i vekstens stad.

Børli sa engang i et vers så fint: «Våren er som sjelens pust, dypt og ubeskrivelig lint.» Så ta inn våren, med alt den har å gi, og husk på diktene som lar oss leve, og stadig nytt liv bli.

Kjente Dikt Om Våren

Våren, du er en venn som alltid vender tilbake, når vinterens skygger endelig slipper taket. Din varme pust vekker verden igjen, som et gammelt minne, som en kjær venn.

Fuglesang i morgengry, en ny start, vårens puls, et hjerteslag så vart. Blomster strekker seg mot lyset, mot frihet, og vi følger etter, i håpets vidunderlighet.

Vårens første regn er som et løfte gitt, om at nytt liv skal vokse frem, rikt og fritt. Fra markens mørke, fra vinterens dvale, spirer håpet, som et stille signal til alle.

Snøen smelter stille bort, og våren kommer, som en sang så kort. Blomster i veikanten nikker i vind, minner oss om at livet alltid vil vinne.

Våren banker på med myke hender, vekker trærne fra dvale, fyller verden med farger. En evig dans mellom lys og liv, der vi finner glede, der alt blir nytt.

Solen henger lavt, men stiger sakte, sprer sitt lys over markene så vakkert. Våren bryter frem i hver en krik, der håpet spirer, så grønt og rikt.

I vårens lys finner vi nytt mot, der vinteren lå tung, står vi nå opp. Hver liten spire, hver fugls sang, minner oss om at livet varer langt.

Våren er en stille revolusjon, en tid for vekst, for transformasjon. Alt som var dødt, vender tilbake med makt, og minner oss på livets evige takt.

Knoppene brister, fuglene vender hjem, våren skriver sine vers igjen. I hvert blad som springer ut i dag, finner vi håpet som alltid tar et drag.

Når isen smelter, hører vi naturens rop, våren kommer med løfter om nytt liv, nytt håp. Vi ser det i hver dråpe, i hver bekk som renner, en ny syklus begynner, en verden som brenner.

Morsomt Dikt Om Våren

Våren er her, og jeg fant frem min vårjakke, men glemte selvfølgelig at det fortsatt kan snakke minusgrader om morgenen, brr så kaldt! Kanskje ventet jeg på våren litt for brått.

Våren kom med fuglesang og sol, men også med pollen – oh nei, min nese er full! Jeg nyser og klør, men likevel jeg smiler, for våren er vakker, selv med litt uheldige filer.

Våren er tid for å plante og så, men for meg blir det alltid kaos å få. Gresset gror fortere enn ugresset vil, og hagen ser ut som et vilt dyr sitt spill.

Fuglene synger i tretoppen glad, mens jeg jager katten vekk med et bad. For våren er her og bringer alt liv, også kattebesøk som alltid er litt i driv.

Våren er fantastisk, det kan vi være enige om, men hver vår er det én kamp som er kjedelig som tom. Tine vinterdekkene av bilen, så sant og si, tar lengre tid enn å se våren fly forbi.

Snøen smelter, våren står i blomst, men alle mine sko er fulle av fukt. Gjennom gjørme og vann jeg trasker frem, gleder meg til sommeren, å gå tørr igjen.

Jeg venter på våren, på sol og på varme, men plutselig kom snøen tilbake med alarmer. En aprilspøk, sa været, med et smil så bredt, mens jeg tråkket i søle med tøfler på rett og slett.

Våren bringer sol, men også regn, jeg satte meg ute, men ble våt på veien hjem igjen. Paraplyen min forsvant med vinden til sky, så våren kan være lunefull, det vet nok vi.

Hver vår bestemmer jeg meg for å jogge mer, men det varer aldri lenger enn til første is på meg ser. Så da sitter jeg igjen, med iskrem i hånd, og ser på de andre jogge – ja, det er min vårtrend så sann.

Våren er tiden for å vaske bilen blank, men med pollen i lufta, går det aldri så rank. Før jeg vet ordet av det, er bilen gul igjen, og jeg tenker, hvorfor ikke bare vente til høst, min venn?

Vakkert Dikt Om Våren

Våren kommer med et pust av mildhet, sprer farger som et teppe av kjærlighet. Hver blomst som brister er en sang, om livets evige, fortryllende gang.

Når solen stiger over fjell og dal, våkner naturen, så stille og sval. Våren synger med fuglens stemme, og minner oss på alt vi kan glemme.

Vårens første blomst, så skjør og fin, strekker seg mot lyset i solens skinn. Hver dråpe dugg er som et kyss fra himmelen, et løfte om liv, fra jordens kilden.

I hver grønne spire ligger håpets frø, en vår, en ny begynnelse, det vi ser. Alt som sover under vinterens teppe, våkner nå til livets evige steppe.

Våren er en hvisken i vinden så varm, som legger seg mykt, som et kjærtegn på din arm. Den lokker frem smil fra hjertets skjulte sted, og minner oss på at livet alltid finner fred.

Blomster i skogen, farger på rad, vårens palett, så vakker og glad. Hver tone, hver nyanse av grønn, maler verden i en sang som er skjønn.

Vårens duft fyller luften med løfter, om varme dager og kjærlighet som aldri støver. Hvert blad som spretter, en dans så lett, en påminnelse om at livet er vakkert og rett.

Under trærne, der lyset siver ned, ligger våren i sitt skjøre leiebed. Den hvisker til jorden, vekker hvert frø, fyller verden med håp, med drømmer som gløder.

Våren er en reise fra mørket til lys, en stille overgang, en livets rus. Fra frosne stier til blomstrende enger, bærer den med seg alt det vakreste vi kjenner.

Når våren kommer med sitt smilende blikk, ser vi at verden har fått et nytt stikk. Alt er vakkert, alt er nytt og rent, som om jorden selv har blitt igjen tent.